Game drivene foregikk rundt soloppgang og solnedgang, antagelig er dyrene mest i bevegelse da. Dermed ble begynnelsen på morgenturene og slutten på kveldsturene ble kjørt i mørket. Trackeren Kruger fant fram en stor strålekaster, som han svingte fra side til side i jakten etter dyr. Dette kalles "lamping".
De fleste lampingene var mer meditative enn spennende, da vi ikke så noen dyr i det hele tatt. Kanskje en gruppe impalaer, eller en hare. En kveld hadde vi et fint møte med en stor elefant som stod ved veien og spiste trær, og Dumay slo av motoren og slukket alle lys så vi fikk sitte i det tropiske mørket i stillhet og høre gresshoppegnissing, froskesang og elefantens knasking og pusting i natten ved siden av oss.
Den siste kvelden hadde vi en fantastisk lamping. Vi møtte en enorm flodhest som kom vraltende nedover veien og forbi oss, ute i sitt eget private ærend. Første nære møte med flodhest, fantastisk og fasinerende dyr. Da vi prøvde å ta igjen henne, ble hun skremt - rett ved siden av bilen spratt hun rundt med alle sine tonn og vagget bort i natten.
Så møtte vi en gruppe på fem store løvinner som snek over veien og videre i buskaset ved siden av oss på nattlig jakt. Av en eller annen grunn forstår ikke rovdyrene at den åpne bilen ved siden av dem er en slags åpen hermetikkboks, full av mat. Vi fulgte dem flere minutter.
Men det aller fineste denne kvelden, og kanskje det fineste på hele turen, var møtene med elefantflokkene. Hittil hadde vi bare møtt enkeltelefanter og små familiegrupper, og alltid veldig stillestående og soisende. Dette var noe annet. Flere store grupper med dusinvis av dyr, på rask og lydløs nattlig vandring over busksavannen. Enorme elefanter, vanlige elefanter, bittesmå babyelefanter som småsprang under morens mage. Det er det bildet som sitter sterkest igjen etter safarien - en stille elv av elefanter som strømmer forbi oss gjennom den varme, afrikanske natten.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar