Hjemme!

Og så er vi hjemme igjen! Pakker ut, vasker klær, går igjennom posten. Og laster over alle de 2000 bildene fra turen. For en alldeles fantastisk tur det har vært! Mye har vi rukket å vise dere på bloggen i løpet av reisen, mye får vi fortelle om når vi sees!

Akkurat nå føles det hele nesten uvirkelig - Kapp det gode håp, leoparder, elefanter, delfiner og Sahara fra luften! Sydkorset, poseidon, tropiske strender, luksusliv og strutser på stranden! Lyden av spisende leoparder og elefanter, akkompagnert av syngende frosker og surrende gresshopper! Vi gleder oss til å gå igjennom bildene i fred og ro og mimre på plass alle intrykkene, alle opplevelsene vi har fått være med på.

Det har virkelig vært en opplevelse for livet, ganske enkelt helt utrolig! Fabelaktige opplevelser i eksotiske, spennende og vakre omgivelser - og med fantastisk hyggelig reisefølge! Innimellom opplevelsene har det vært jo selvsagt også vært veldig mye humor og latter, fine samtaler og filosofering, godt vennskap og masse felles hygge. Tusen takk, Bjørg og Lars! :) :) :) :)

*********

Vi har også syntes det har vært veldig hyggelig å dele noen intrykk fra reisen med dere - takk til alle som har fulgt oss! Nå kommer hverdagen tilbake, den kan dere følge på trygvesdagbok.blogspot.com

Konst på toa'n

Fint ska det vara...  British airways har konst på toan :-)

London - Köpenhamn

Även om Bjørg och Lars är hemma i London igen, så har vi en liten snutt kvar av resan :-) Så det blev både business lounge på Heathrow och champagne på flyget...

Pubkveld

Siste kveld av ferien! Vi avslutter med veldig hyggelig middag på puben i Pitshanger Village. Det er fredag kveld, og puben er full av alle lokale som går ut for å ta seg en pint og en pie. Litt som en lørdagsserie fra BBC. Vi bestiller store burgere og engelsk øl og cider. Det føles vemodig at den fantastiske ferien går mot slutten - så utrolig mye spennende vi har opplevd! 

London spring

Vi er tilbake i et vårblomstrende London. Daffodils, magnoliatrær, azalea, rhododendron, kirsebærtrær. Vakkert og veldig "cosy" i den lille landsbyen Bjørg og Lars bor i.

Blomstrende magnoliatrær.

Fullt av påskeliljer i Bjørg og Lars' hage.

Safaritilbakeblikk: Lamping

Game drivene foregikk rundt soloppgang og solnedgang, antagelig er dyrene mest i bevegelse da. Dermed ble begynnelsen på morgenturene og slutten på kveldsturene ble kjørt i mørket. Trackeren Kruger fant fram en stor strålekaster, som han svingte fra side til side i jakten etter dyr. Dette kalles "lamping".

De fleste lampingene var mer meditative enn spennende, da vi ikke så noen dyr i det hele tatt. Kanskje en gruppe impalaer, eller en hare. En kveld hadde vi et fint møte med en stor elefant som stod ved veien og spiste trær, og Dumay slo av motoren og slukket alle lys så vi fikk sitte i det tropiske mørket i stillhet og høre gresshoppegnissing, froskesang og elefantens knasking og pusting i natten ved siden av oss.

Den siste kvelden hadde vi en fantastisk lamping. Vi møtte en enorm flodhest som kom vraltende nedover veien og forbi oss, ute i sitt eget private ærend. Første nære møte med flodhest, fantastisk og fasinerende dyr. Da vi prøvde å ta igjen henne, ble hun skremt - rett ved siden av bilen spratt hun rundt med alle sine tonn og vagget bort i natten. 

Så møtte vi en gruppe på fem store løvinner som snek over veien og videre i buskaset ved siden av oss på nattlig jakt. Av en eller annen grunn forstår ikke rovdyrene at den åpne bilen ved siden av dem er en slags åpen hermetikkboks, full av mat. Vi fulgte dem flere minutter.

Men det aller fineste denne kvelden, og kanskje det fineste på hele turen, var møtene med elefantflokkene. Hittil hadde vi bare møtt enkeltelefanter og små familiegrupper, og alltid veldig stillestående og soisende. Dette var noe annet. Flere store grupper med dusinvis av dyr, på rask og lydløs nattlig vandring over busksavannen. Enorme elefanter, vanlige elefanter, bittesmå babyelefanter som småsprang under morens mage. Det er det bildet som sitter sterkest igjen etter safarien - en stille elv av elefanter som strømmer forbi oss gjennom den varme, afrikanske natten. 

Observasjoner

Vi flyr over de afrikanske slettene. På siden ser vi et stort fjell med snø på toppen, som rager alene opp av sletten. Kan det være selveste Kilimanjaro? Vi sjekker kartet på flightskjermen - det ER Kilimanjaro! Så fantastisk!

Om flightkartet stemmer, så er elven vi flyr over nå Nilen! Et sted ute til høyre ligger Karthoum. Jeg MÅ tilbake til Afrika og se mer!

Vi flyr over ... selveste den store, fryktelige og fantastiske ørkenen Sahara! Hipp hurra! :) :) :) 

Vi flyr over Sahara i flere timer. Forstår veldig godt at det er en utfordring - for ikke å si livsfarlig - å krysse denne ørkenen til fots eller per kamel. Den er enorm! Det føles som å fly over en fremmed planet.

Vi flyr ut over Middelhavet. Saharaørkenen går helt fram til sandstranden, med bare en liten vei imellom. "Bay of Syrthe" står det på kartet, jeg vet ikke engang hvilket land det er i. Jo, Libya er det visst i følge kartet.

Og denne lille søte holmen er tydeligvis Malta. Utrolig liten!

Vi flyr inn over Sicilia. Fint og vakkert. Jeg elsket jo egentlig Italia, men kan ikke annet enn å tenke at det virker litt mørkt, fargeløst og kjedelig etter det strålende Afrika.

 

Mauritius goodbye

Sitter på den helt nya flygplatsen
Sir Seewoosagur Ramgoolam International Airport. Då blir det London nästa om 12 timmar....

Videre

Vi våkner klokka 0410 - dusje, pakke det siste - neste London!  Men først skal vi hygge oss på flyet, da.

Fortsatt hyggelig

Avskjedsdrinker i baren med utsikt mot solnedgangen over det indiske hav. Avskjedsmiddag på strandrestauranten i mørket i lyden av bølger mot stranden. Vi koser oss fortsatt vi!

Avskjedsdagen

Siste dag på den vakre stranden vår her på Mauritius. Det føles vemodig. Men dagen er jo lang og herlig, og vi nyter den fullt ut!

Nå et siste bad i det indiske hav før vi går til leilighetene våre og pakker. Avreise herfra kl 0500 i morgen! 

Deiligste deilige dager

Safarien i Sabi Sands var uten tvil det mest fantastiske på turen. Men Mauritius er det vakreste. Og deiligste.

Perspektivøvelser

Har du noen gang lurt på hvordan man får hobbitter til å se små ut på film?

Trøstespiser

Siste frokost! Siste dag! I morgen sitter vi på flyet! Vi bestiller alt som ser godt ut på menyen for å trøstespise så godt vi kan. Og så vralter vi ned på stranda.

Det er veldig fin utsikt fra frokostpaviliongen.

You Tarzan?

Et vanlig tre på øya er Banyan-treet. Det slipper ned gardiner av luftrøtter fra grenene sine, og når røttene når bakken slår de rot og blir nye trær. På den måten dannes det etterhvert en ugjenomtrengelig jungel. Slike røtter heter ... lianer! Altså enda en eksotisk ting sett og opplevd, der vi henger og dingler og tenker at vi svinger oss som Tarzan og Jane gjennom jungelen.

Et lite india

Mauritius er veldig indisk. Etter at slaveriet ble opphevet i 1835, kom det en hærskare med indiske arbeidere til øya for å jobbe på sukkerplantasjene. Resultatet ser vi ennå - 50% av befolkningen er indere, og man ser sarier og hindutempler overalt. Og - man får servert veldig, veldig god indisk mat!

På besøk hos naboen

Om kveldene møtes vi "hjemme" hos hverandre for et glass vin og litt snacks før middagen. Koselig!

Oppdagelsesferd

På hotellet har de gratis sykkelutleie, og Johnny og jeg benytter muligheten til å komme oss litt rundt for å se på verden utenfor hotellet. I tillegg til vakker natur, store sukkerrør-plantasjer, fine skogsinnhyllede strender, og en veldig indisk småfattigslig landsbygd finner vi også et større supermarked - hvor vi kan bunkre opp med sparkling water og morsom lokal snacks. Vi finner også en hylle full av mauritiansk rom, og investerer i en flaske - produsert i nabolandsbyen Pampelmousse. Skal bli en hyggelig souvenir å nippe til i de kjølige skandinaviske netter.

Tørsteslukker

Forfriskende med iskald fruktjuice med en dæsj lokal rom på stranden.

Mytiske strandfunn

Vi går tur langs stranden. Strålende sol, varmt hav, blå himmel, eksotiske trær som vaier i vinden.

På stranden ligger det biter av korall, brakt inn av havet fra revet utenfor. Den lyse sandstranden er også knust korall.

Men - hva er det som ligger der ute i havet, klemt fast mellom steinene? Innrammede bilder? Og det andre - noe rødt?

Johnny sjekker - og kommer opp med gudebilder! En rekke små hinduistiske gudefigurer er plassert ut i havet. Det føles svært mytisk. Hva gjør de der, nede under bølgene? Er det et forsøk på å blidgjøre Poseidon?

Paddling

Dagen aktivitet var en paddling's tur till en å nära hotellet. Där fanns det några ruiner av en vattendriven smedja som var 250 år gammalt. Men det var väl paddlingen som var höjdpunkten på turen.

Og over oss glitrer Sydkorset

Hver ettermiddag arrangerer hotellet en liten, hyggelig aktivitet. Det kan feks være vinsmakingskurs, litt skulptering, eller besøk i et hindutempel. I kveld var det stjernetitting!

Vi hadde tyvstartet litt, for safariguiden vår i Sør-Afrika hadde gitt oss en liten uformell stjernetitting på savannen en kveld. Det var også fint og poetisk, men dette var enda mer interessant.

Vi på benker i en halvsirkel på stranden, i midten en gammel mann, et stort teleskop, og et tonn med smittende entusiasme! Han ELSKER stjernehimmelen, og snart gjør vi det også. Full av et livs oppsamlet astronomikunnskap, deler han ut himmelske godbiter som vi får møte gjennom teleskopet. Jupiters søte små måner! En stjernehop i gaksen vår som så ut som bomullsdott, men var en klump av en million soler! "Smykkeskrinet" av ulikt fargede stjerner i Sydkorset!

Det er en fantastisk opplevelse å være på stranden i den lune tropenatten og få pekt ut universets mysterier som glitrer over oss. Vi får blod på tann: Kanskje vi skulle skaffet oss et teleskop til Lofoten for å også studere den polare stjernehimmelen i detalj?

Et møte med Poseidon

Jeg svever over det fargerike korallrevet. Ivrig etter gårsdagens suksessrike snorkle-trening ved stranden, har jeg kastet meg uti for å få se korallrevets fantastiske verden med egne øyne. Det er fabelaktig! En blåstripete fiskestim omgir meg på alle kanter. Solstriper skinner ned gjennom det klare vannet og danser over korallandskapet der nede. Jeg flyter som en dupp, svømmer raskt avgårde gjennom det tropisk varme vannet. Der nede leker en skinnende stim av gule fisk, jeg smiler av fryd. Jeg setter opp farten for å ta igjen de andre som svømmer der foran med svømmeføttene sine. Snorkling er lett og fantastisk, jeg føler meg som Poseidons sønn.

Men - da jeg begynner å bli litt trøtt i kroppen og tenker at det er på tide å snu og ser at båten er langt, langt borte og skjønner at grunnen til at det var så lett å svømme hit var at jeg drev med en strøm så jeg nå må svømme MOT strømmen ...

 

"Kom." hvisker Poseidon fra dypet. 

Havet er stort, korallrevet gaper under meg, strøm og bølger presser imot, og plustelig kjemper innlandsgutten Trygve (med bare et kvarters tørrtrening på grunna som grunnlag) sin ensomme lille kamp mot det indiske hav. Og plutselig er snorkelen, munnen, lungene fulle av saltvann.

Det går bra tilslutt. Men i hva som kjennes som veldig, veldig lang tid er jeg skremmende klar over at det er slett ikke sikkert at mine svært mediokre svømmekunnskaper kan berge den lille, kavende kroppen min fra Poseidons våte armer, som trekker meg ned, ned, ned. Jeg kjemper meg fram, sakte sakte, men strekker jeg til?

En av de ansatte på båten ser meg, hopper uti med en redningsvest, svømmer mot meg mens jeg skjelvende hviler på rygg i havet. Og snart er jeg reddet, og sitter på dekk. Har aldri vært så redd før, og er absolutt ikke Poseidons sønn, men bare en pysebrillehomo. Men, - en levende pysebrillehomo!