En ettermiddag ser guidene våre noen neshorn som beiter ute i krattskogen. Samme hvordan de manövrerer bilen, kommer vi ikke så nær at vi kan se dem tydelig. Dumay tar et valg: vi pröver å nærme oss til fots istedet!
Vi får beskjed om å være meget stille, og samles rundt bilen og hører på instruksene: gåsegang, ikke løp om de angriper, ikke ta bilder, ikke lag en lyd! Dumay lader rifla, og vi vandrer stille på rekke inn mellom trærne.
Dumay mumler... det er uheldig at vinden snur sånn hele tiden ... det er visst to hanndyr, ser ut som om de har sloss litt og er litt agressive... ...dette var visst ikke så bra... Vi lister oss alikevel nærmere.
Vi står bak noen glisne busker, 10 meter unna dyrene. Føler meg som en unge som sniker bak ripsbuskene. Neshornene gresser fredelig. Plutselig - med et snøft - får det ene neshornet ferten av oss! Vi skutter til, men står lydig stille som saltstøtter mens neshornet titter undersökende på oss. Hei! Det kommer nærmere for å finne ut hva vi er, snøfter, kommer nærmere! Dumay sier: Kruger, ta dem med tilbake til bilen. Vi tusser raskt avgårde, så får han klare neshorna selv. Plutselig roper han: Quick! Run! og vi fyker opp i bilen som skvetne høns. Dumay klare å holde de enorme dyra på avstand med å klappe og rope, og er snart på plass i bilen han også, ganske gråblek. "Vel, det var den 4 skumleste opplevelsen jeg har hatt i denne parken!"
Og så kjører vi videre. Safari til fots var litt FOR spennende!
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar